Jeg har ingen intensjoner om å komme i Guiness Rekordbok slik som Hurtigruten, men hvis du vil bli med på bestemordagen , er du hjertelig velkommen.
Det kommer en del bilder, men noe må du rett og slett se med ditt indre øye.
I går hentet jeg mine to yngste barnebarn til liggebesøk.
Første anløp var Vestkanten. Det var noe småtteri som skulle handles. Vi riktig storkoste oss, men så.....
Plutselig var 3-åringen borte vekk.
Hvordan i all verden kunne det skje? Og hva skjedde?
Ikke spør, for jeg har ikke svar.
Snakk om å bli grepet av panikk. All verdens tanker for gjennom hodet iløpet av noen få sekunder. Det er jo så mye man leser og hører om.
Men heldigvis var fornuften sterkere enn redselen, for å si det slik. Jeg grep godt tak i prinsessens hånd, samtidig som jeg forklarte at vi måtte be vaktene om hjelp.
Og nå skjedde tingene fort. Alder, hårfarge, klær og navn ville karen ved skranken vite.
Samtidig som han spurte, tilkalte han assistanse.
To staute karer var på plass iløpet av sekunder, og hvem som skulle lete hvor brukte de ikke unødvendig tid på.
I etterid har jeg jo skjønt at dette er ting de VIRKELIG kan og er drillet på.
Jeg kan ikke huske sist jeg har hatt slik panikk. Svetten randt og hjertet banket så hardt at lyden dundret i ørene. Karen i skranken så nok hvordan jeg hadde det, og han forklarte rolig og greit at dette kom nok til å gå bra. Dette opplever vi OFTE, og det har ALDRI hendt at vi ikke har funnet barnet.
De ordene kommer jeg til å huske for alltid.
Jeg har absolutt ingen peiling på hvor lang tid det tok, men omsider spraket det på vaktens walkie-talkien.
Veslegutt var funnet i god behold.
Hvordan han hadde funnet veien til det ubetjente Lekeland er det ingen som vet, og vi får heller aldri vite det. Han kom ihvertfall tuslende og småpratende med den ene vakten.
Rosende ord og takk ble det til vaktene, og de to små fikk is.
Hvis du fortsatt henger med, så kommer det snart mer opprørt hav.
Vi hadde ikke vært lenge her i bestemorheimen, før jeg fant ut at vi måtte nyte tiden mens vi ventet på regnet.
Gjett om det ble jubel da jeg foreslo at vi skulle gå ned til sjøen.
Tau ble knyttet i "cabincruiseren", og havfruen (Barbie) som prinsessen hadde med seg i sekken, fikk også tau. Det spørs om det ikke burde ha vært tau i bestemor.
Hvem tror dere skled på en stein og deiset over ende? Det er vel ikke nødvendig å spørre.
Der fikk jeg ihvertfall årets første bad.
Men en bestemor gir opp av den grunn.
Jeg satte meg på en stein og lot de små styre på.
I bakgrunnen ser dere at prinsessen er på vei mot prinsen
Eieren av "cabincruiseren" sjekker tingene, og han har sannelig ordnet med fortøyning også
Storesøster nærmer seg
Ved et lite uhell kom hun borti fortøyningen, og skipperen ble rasende.
Men da reagerte bestemor lynkjapt og fant en løsning av det geniale slaget
Den rustne stangen var eminent til å fortøye båten i, og dermed kunne leken fortsette.
Havfruen svømte rolig
mens skipperen pekte og forklarte
Som dere ser, begynner han å bli våt han også. Men jeg hadde liksom ikke tenkt dette
Ja, ja.
Da kan han bare leke litt til
Men plutselig var han lovlig langt ute
Dessuten var det begynte å regne, så det var på tide å pakke sammen. Bestemor var også begynt å bli frossen etter sitt ufrivillige mageplask. Vi var sikkert et festlig syn da vi bega oss på hjemvei.
Etter masse aktivitet innomhus var det leggetid. Det tok litt tid før de sovnet, men du all verden hvor skjønne de er der de ligger.
Bildet er dårlig, men det gjør vel ikke noe?
Takk til deg som orket bli med på bestemordagen.