Tidlig steinalder

Dette er ingen historietime, men rett og slett litt om det som skjedde da gamla ble uten nettforbindelse.

Sist søndag gikk pc-en plutselig i svart. Irriterende, spør dere meg, for jeg hadde akkurat redigert bilder og var klar til å ta fatt på blogginnlegget.

Nå er ikke bestemor kvasseste kniven i skuffen når det gjelder den digitale verden, men jeg gjorde i det minste NOE. Koblet fra og koblet til igjen. Men tror dere "dyret" ville?

Vel, vel, tenkte jeg, det er sikkert ok i morgen. Men mandag var det fortsatt svart, og dermed måtte jeg kontakte Telenor. Enden på visa ble at han jeg snakket med måtte sende avgårde feilmelding, og jeg ble satt på vent. Fikk omsider en sms med et referansenummer, og disse ordene:

"Feilrettingen er forsinket, men vi gjør alt for å få rettet feilen så snart som mulig".

Nå snakker vi om tirsdag, og jeg tok rett og slett en ny telefon til Telenor. Damen som svarte denne gangen, hadde tydeligvis god sans for humor, for hun begynte å skoggerle da jeg spurte om hun på noen måte kunne forklare hva som er "så snart som mulig" i Telenors verden.

Vi fikk oss virkelig en koselig samtale, og i går kom det omsider reparatør med nytt modem under armen.  Jeg måtte jo fortelle at Telenor hadde sagt at det IKKE kunne være modemet, men det trakk han bare på skuldrene av. Han var mer interessert i å høre hvor lenge jeg hadde hatt det jeg hadde.

??????

Tja, fem år kanskje? sa jeg. Tiden går jo så fort.

Det var han enig i, og fortsatte:

Fem år er tidlig steinalder i vår bransje.

Ja, ja, tenkte jeg, da er det vel kanskje et sånn bilde han har av meg

Det spiller forresten ingen rolle, for nå er alt bare velstand.  Bildene som skulle være med i søndagens innlegg får dere heller ikke se i dag.  Nå skal jeg komme ajour med litt av hvert, men nå vet dere ihvertfall dette

Ha en fin dag - med eller uten nettforbindelse.



Aktiviteter i bestemorheimen

Det er fortsatt snakk om den dagen de to yngste barnebarna var på liggebesøk. Til tross for forsvinningsnummer og mageplask, fikk vi laget masse fint da vi var innomhus.

Prinsessen fikk nytt smykke

Den soppen har ligget her lenge og viste seg å være midt i blinken for prinsessen. Fram kom det store skrinet med turkis perler, og sannelig inneholdt det både noen hjerter og et par blomster

Det har vist seg at mammaen har sydd en fantastisk kjole i turkis, og smykket passer perfekt til den.

Hvis du har lyst å se hele stasen, kan du stikke innom barbroslilleatelier.blogspot.com 

Prinsessen spurte så fint om bestemor kunne vise henne hvordan øredobber lages.

Og øredobber ble det til gangs.

Både delfiner og blomster ble hentet fram

Må bare skynde meg å si at vi har fått tak i mindre kroker. De som er på bildet, er jo mer voksenstørrelse.

Hun var så strålende fornøyd, men det som gjorde henne enda mer fornøyd (hvis mulig), var bestemors ide om engleøredobber

Alle herlighetene måtte jo ha et fint oppbevaringssted, så derfor ble det først et lite hjerteskrin

Med helt enkel pynt og sølvkant på lokket var den saken fikset

Litt annet småtteri skulle hun også ha med seg, så da trengte vi et større skrin.

Det gikk skeis med decoupagen, men "me bara juksa litt". Dermed var den saken i boks

Til dere som også leste det forrige innlegget, så har dere nå HELE bestemordagen minutt for minutt.

Ha en flott dag - med eller uten aktiviteter.



Bestemordagen minutt for minutt

Jeg har ingen intensjoner om å komme i Guiness Rekordbok slik som Hurtigruten, men hvis du vil bli med på bestemordagen , er du hjertelig velkommen.

 Det kommer en del bilder, men noe må du rett og slett se med ditt indre øye.

I går hentet jeg mine to yngste barnebarn til liggebesøk.

 Første anløp var Vestkanten. Det var noe småtteri som skulle handles. Vi riktig storkoste oss, men så.....

Plutselig var 3-åringen borte vekk.

 Hvordan i all verden kunne det skje? Og hva skjedde?

Ikke spør, for jeg har ikke svar.

Snakk om å bli grepet av panikk. All verdens tanker for gjennom hodet iløpet av noen få sekunder. Det er jo så mye man leser og hører om. 

Men heldigvis var fornuften sterkere enn redselen, for å si det slik. Jeg grep godt tak i prinsessens hånd, samtidig som jeg forklarte at vi måtte be vaktene om hjelp.

Og nå skjedde tingene fort. Alder, hårfarge, klær og navn ville karen ved skranken vite.

Samtidig som han spurte, tilkalte han assistanse.

To staute karer var på plass iløpet av sekunder, og hvem som skulle lete hvor brukte de ikke unødvendig tid på.

 I etterid har jeg jo skjønt at dette er ting de VIRKELIG kan og er drillet på.

Jeg kan ikke huske sist jeg har hatt slik panikk. Svetten randt og hjertet banket så hardt at lyden dundret i ørene. Karen i skranken så nok hvordan jeg hadde det, og han forklarte rolig og greit at dette kom nok til å gå bra. Dette opplever vi OFTE, og det har ALDRI hendt at vi ikke har funnet barnet.

 De ordene kommer jeg til å huske for alltid.

Jeg har absolutt ingen peiling på hvor lang tid det tok, men omsider spraket det på vaktens walkie-talkien. 

Veslegutt var funnet i god behold.

 Hvordan han hadde funnet veien til det ubetjente Lekeland er det ingen som vet, og vi får heller aldri vite det. Han kom ihvertfall tuslende og småpratende med den ene vakten.

Rosende ord og takk ble det til vaktene, og de to små fikk is.

Hvis du fortsatt henger med, så kommer det snart mer opprørt hav.

Vi hadde ikke vært lenge her i bestemorheimen, før jeg fant ut at vi måtte nyte tiden mens vi ventet på regnet.

Gjett om det ble jubel da jeg foreslo at vi skulle gå ned til sjøen.

Tau ble knyttet i "cabincruiseren", og havfruen (Barbie) som prinsessen hadde med seg i sekken, fikk også tau. Det spørs om det ikke burde ha vært tau i bestemor.

Hvem tror dere skled på en stein og deiset over ende? Det er vel ikke nødvendig å spørre.

Der fikk jeg ihvertfall årets første bad.

Men en bestemor gir opp av den grunn.

Jeg satte meg på en stein og lot de små styre på.

I bakgrunnen ser dere at prinsessen er på vei mot prinsen

Eieren av "cabincruiseren" sjekker tingene, og han har sannelig ordnet med fortøyning også

Storesøster nærmer seg

Ved et lite uhell kom hun borti fortøyningen, og skipperen ble rasende.

Men da reagerte bestemor lynkjapt og fant en løsning av det geniale slaget

Den rustne stangen var eminent til å fortøye båten i, og dermed kunne leken fortsette.

Havfruen svømte rolig

mens skipperen pekte og forklarte

Som dere ser, begynner han å bli våt han også. Men jeg hadde liksom ikke tenkt dette

Ja, ja.

Da kan han bare leke litt til

 Men plutselig var han lovlig langt ute 

Dessuten var det begynte å regne, så det var på tide å pakke sammen. Bestemor var også begynt å bli frossen etter sitt ufrivillige mageplask. Vi var sikkert et festlig syn da vi bega oss på hjemvei.

Etter masse aktivitet innomhus var det leggetid. Det tok litt tid før de sovnet, men du all verden hvor skjønne de er der de ligger.

Bildet er dårlig, men det gjør vel ikke noe?

Takk til deg som orket bli med på bestemordagen.



Garn, glass og blomster

Siden det forrige innlegget mitt ble avsluttet med noen ord om nytt hekleprosjekt, så er det naturlig å vise resultatet.

Først en liten sak i lilla

Selvfølgelig må oppskriften forsøkes i annen farge og annen garntype, og denne er til kjøkkenet

Det er ganske sikkert flere enn bestemor som har billige, kjedelige glass av denne typen

De kan fort gjøres litt sprekere. Med frostet glasslakk og upliner i perlemor blir det straks bedre

Dermed ble det new look på noen dessertskåler også

Skålene kan brukes til mye annet, men det får komme i et senere innlegg.

Det er mye snakk om været for tiden, og faren for at altanplantene skulle lide drukningsdøden har vært svært så truende. Siden det har bøttet ned i flere dager, har det ikke vært nok å tømme vann av pottene.  Med bestemthet og kjærlighet ble plantene hentet inn. Først fant jeg fram et brett, og oppå det plasserte jeg et håndkle. Der fikk de stå å tørke samtidig som det ble plukket og klippet.

Og sannelig. Den omsorgen gjorde underverker. Her er de klar for utplassering

I skrivende stund er de resterende inne til tørk, så da er denne redningsoperasjonen over.

Ha en super kveld - med eller uten planter til tørk.



Så skulle jeg bare.....

Mandag skulle være den store husmordagen med bl.a. stryking på arbeidslisten. Med frisk mot rigget bestemor til nødvendighetene

Så har det seg slik at prinsessen, mitt mellomste barnebarn, fyller 7 år i dag. Jeg visste hva jeg skulle kjøpe, men hun skal også få en liten arv. Denne vesle mobilen i gull har hun vist stor interesse for (les: har hatt lyst på) lenge

Den ikke påbegynte strykingen ble satt på vent.

Men det burde jo være et kjede til smykket, og i smykkeskrinet

hadde bestemor to tynne lenker. Men var de av gull, eller husket jeg feil?

Puttet de i en smykkepose, og på dette tidspunkt hadde bestemor også bestilt time hos frisøren på ettermiddagen.

Lenkene ble med i vesken, og hos gullsmeden ble de sjekket.

Jepp. Det var 18 karat gull.

Nå er det vel ikke alle 7-åringer som løper rundt med smykke i så fin gullkvalitet, men det er jo mye morsommere for en bestemor å få oppleve gleden hennes, enn at hun ikke får det før jeg har forlatt denne verden?

Og sannelig fant jeg smykkepose fra butikken i Abu Dhabi (De Forenete Arabiske Emirater), hvor smykket er kjøpt

Ja, og så var det kortet. Det kom i hus for lenge siden. Janne hadde nemlig laget et kort med rosa pynt som hun ikke ante hva hun skulle bruke til. Da jeg var snar om å melde meg som kjøper

Tingene jeg har kjøpt, ble pent pakket inn av den unge, skjønne damen i butikken

For liksom å toppe det hele, så er posen med arvesmykket lagt i en fin eske

Dette var jo mye koseligere enn stryking, og da jeg landet i stolen i kveldingen begynte jeg på et nytt hekleprosjekt.

Jeg er ihvertfall enig med meg selv om at det ble en kjempekoselig dag. Og er det noe jeg er VELDIG god på, så er det å kose meg.

Etter to dager er prosjekt stryking halvveis ferdig.

Det gjør faktisk ingenting. Ikke løper det fra meg, og det kommer ingen god fe og tar det.

Har du hatt sånne dager, og er du flink til å kose deg?

Ha en herlig dag - med eller uten prosjekter på vent.

Fadeser og gleder

Vi tar fadesene først, så er vi ferdig med det.

Knottene til kjøkkenskapene ble en stor fadese. Det så veldig greit ut før de ble skrudd på

Det gjorde de sannelig ikke da de kom på plass, så da var den fadesen et faktum. Nye planer er ferdig tenkt, så det blir nok bra til slutt.

I dag skulle vi i hobbygruppen sitte ute og jobbe.  Bord og benker er kommet på plass på den kjempestore fellesterassen, så her skulle vi virkelig innvie stasen

At det ikke er kommet planter på plass enda, spilte ingen rolle. Bestemor hadde med badelaken til duk, slik at vi skulle være sikret sklisikkert underlag for perlene

Fra vi planla og til vi skulle i gang, kom væromslaget. Det skyet til og temperaturen var alt annet enn behagelig.

Ingen fare med den fadesen heller, for vi er utstyrt med dippedutt til å komme oss inn i selskapslokalene med.

Så spørs det om neste sak egentlig kan kalles fadese. Det er vel heller snakk om smak og behag. Lokalet har fått nye bord og stoler til spisestuen

Skulle vel hatt flere bilder, men konklusjonen fra oss hobbydamer var unison. Det var rett og slett mørkt og dystert. Med 4 slike bord og 32 stoler ble vi nesten slått i gulvet da vi åpnet døren.

Men det blir sikkert fint ved festlige anledninger.

 Stolene har stofftrekk, og de som har stått for innkjøpet aner ikke hvilken type stoff det er, ei heller om det kan vaskes av. Vi hobbydamer la det i "skuffen" som er merket manglende tenking.

Men i bestemorheimen er alt fryd og gammen. I påsken har jeg heklet hjerter i lange baner, så nå ligger det en pen liten haug klar til levering. Her kommer bare et lite utvalg

I disse hjertene er det heklet inn mange tanker, og det er ikke til å fornekte at en god del har dreid seg om føflekkreften. Det nytter ikke å gjemme unna de vonde tankene, og vi må heller ikke late som om døden ikke finnes. Vi må tørre å kjenne på følelsene. Bare på den måten kommer vi oss videre.

Fredag var jeg hos legen, og der fikke jeg den virkelig store gladnyheten. Resultatet av alle blodprøvene var kommet, og ABSOLUTT ALT var som det skulle.

 Kan dere forstå gleden jeg følte? Det håper jeg, for den følelsen er helt ubeskrivelig.

Det er i et slikt perspektiv knotter, dårlig vær og møblement blir helt uvesentlig.



En tid for alt

Vi har et flott vær på Vestlndet om dagne, og da er det fantastisk godt å ta med seg arbeid ut når tiden tillater det.

Akkurat i formiddag gjorde jeg klar arbeidsbrette mitt for å kombinere det nyttige med det behagelige

Et stykke på vei kom jeg, men så ringte telefonen.

Siden jeg kjenner nummeret, skjønte jeg nok egentlig med det samme hva som hadde skjedd.

En av mine gode venninner sovnet stille inn sist natt på Voss Sykehus.

Vi har jo visst om det, og vi har visst det lenge.

Likevel blir det vemodig når budskpet kommer.

Jeg ble gående litt rundt meg selv en stund, men så begynte jeg å se gjennom ting jeg har skrevet ned for henne samtidig som jeg  famt fram noe annet hun likte.

Min venninne ble kreftoperert for 4 år  siden, men etter en tid ble det påvist spredning.Hun kom seg gjennom mange brottsjøer, og hun syntes hun fikk en særdeles fin livsforlengelse.

Min venninne klippet veldig ofte ut små ting med dyp mening,  som hun ville vi skulle legge oss på minne Noen ord ble spesielt viktige for henne, og dette ville hun at vi skulle huske:

Den dagen jeg går, for ikke å vende tilbake,

vil jeg at dere minnes meg presis som jeg var.

Ingen kan endre sin skjebne.

Den dagen du står der og savner meg, vil jeg at du LEVER og LIVSLYSTEN har

Mine inderlig kjære, jeg vil at dere våkner og lever de dager og den tid dere har.

###############

Det følgende diktet likte hun veldig godt

BILLEDVEVEN

Vårt liv er som en billedvev, der Gud alene vever.

Han velger farger selv, som mønsteret best fremhever.

Men når han velger mørke farger, stanser pilgrimsangen.

Han ser det hele ovenfra. Vi glemmer at vi ser det fra vrangen.

Når livets vev er ferdig vevd og skyttelsen står stille

Da vil Han rulle teppe ut, og si oss hva han ville

Da ser vi at mørke tråder også finnes iblandt, så gull og sølv og andre farger bedre bakgrunn fant.

----------------

.

Gave, vinner og .........

For en tid tilbake ga jeg bort noe broderigarn, som egentlig kom fra min mor. Det tynne ullgarnet var igjen etter alle Rogalandsbunadene hun broderte. Min datter var ikke interessert i det, og noen brodering ville det ikke bli med meg heller. Da var det bedre at det havnet i hender som kunne gjøre seg nytte av det.

Koselige Janne med bloggen skjerstad.blogspot.com  var overlykkelige over å bli den nye eier, og plutselig lå det en konvolutt i postkassen min. Et herlig broderi laget av ullgarnet

Det måtte fotograferes med en gang, og derfor vises brettene. Nå har jeg et flott minne, og det skal i glass og ramme.

Hvor mange hekleblomster det er blitt etter hvert har jeg ikke peiling på, men i et blogginnlegg skrev jeg at en av dere som kommenterte skulle få noen. Dermed går et titalls blomster til herlige Namaste med bloggen kreativimpulsiv.blogspot.com Send meg adressen din på mail, så blir blomstene sendt sporenstreks.

Bestemors arbeidsliste er ikke bare lang, men lengre enn lang. For hver ting som kan strykes, kommer det minst EN ny ting. Derfor flyttes målområdet stadig vekk. Hadde jeg sluttet med å sette meg ned å mimre over ting, hadde målsnora vært brutt for lenge siden. Noe ler jeg av og noe griner jeg av. Det kommer nok noe småtteri på bloggen framover.

Stort sett er det håndarbeid det er lettest å komme i mål med. Nå har bestemor nok lapper til teppet, og strikketøyet jeg viste for ikke så lenge siden er ferdig. Min aller første strikkepute. Problemet er bare at jeg ikke aner hvordan den skal pyntes, så jeg lurer på om dere vil hjelpe meg litt?

Litt blomster kanskje?

Og hvilke farger?

Eller en brikke heklet i kraftig garn?

Det står rett og slett bom stille.

Nå ble visst innlegget også lengre enn langt, men jeg håper du har orket å henge med.

Været er nydelig, så nå skal det hentes kvist og kvast til påskepynten. Jeg melder min ankomst på diverse blogger i løpet av kvelden.

Ha en strålende vårdag - med eller uten arbeidsliste.

 



Smarte damer

Jeg håper noen av dere husker opprøret mot fargen på postkassene. Her i nr. 1 fikk vi det som vi ville, og dermed ble postkassene malt grå.

I hobbygruppen var vi enige om å stæsje informasjonstavlene, og stoffet har jeg vist før. Den ene skulle være turkis og den andre limegrønn. Litt pynt hadde bestemor også på lager. Som en liten hilsen til styret hadde gamla forslag om at vi skulle putte denne pynten i det ene hjørnet

Rett og slett en blomsterhilsen fra "fredsduene" i nr. 1.

Jo da, gruppen var enig, men så kom det smarte inn i bildet. Dette skulle vi egentlig ha som et fellesprosjekt. De smarte damene fant imidlertid ut at siden bestemor hadde presentert et forslag, så var det vel like greit at hun tok hele jobben. Det hadde ikke hjulpet om jeg hadde hatt vetorett, for gjengen banket forslaget gjennom.

Ja, ja. Da var det bare å få jobben gjort. Rammene ble malt sølvgrå og stoff i turkis og limegrønt stiftet på.

Borettslaget består av 3 små blokker, og i nr. 3 og nr. 5 har det det slik

mens "geriljaen" i nr. 1 har det sånn

Se bort fra den bulken på den tavlen med limegrønt stoff. Et lite feilskjær må godtas.

Hva synes dere var finest?

Ellers kan jeg bare si at det går framover med prosjektene i bestemorheimen, men noen har tuklet med målområdet. Her baller det bare på seg. Det kommer mer om det senere.

Ha en super kveld - med eller uten opprør.



Det handler fortsatt om skap

Her baller det på seg pga de nye skapene, men sannelig er det gøy også. Nyanskaffelsene er klar, men det dukker til stadighet opp ting jeg har lyst å gjøre noe med. 

Et par av skapene på kjøkkenet er endevendt, og det er tydelig at skapdører og skuffer trenger å få få seg et strøk eller to med maling. Det som trengs av utstyr til akkurat den operasjonen er i hus, og derfor har bestemor ingen unskyldning for ikke å sette i gang

Kjøkkenet mitt er i hvitt og blått, og det hvite har nok gulnet litt. Dessuten er det noen svært så kjedelige knotter på skapdørene, og jeg har lenge tenkt at de var modne for en fornyelse. Har liksom ikke funnet noe som har fristet. Skjønt,  sannheten er vel egentlig at jeg ikke har lett så veldig heller.

Plutselig kom tanken om å forsøke og lage en helt personlig vri. Den er kanskje ikke hverken særlig glup eller praktisk, men avgjørelsen er tatt.

De gørr kjedelige knottene skal males blå og pyntes med heklede blomster

Sikkert mange som heller ville kjøpt nye, og det er slett ikke umulig at det blir gjort en gang i fjern fremtid. Enn så lenge skal blomsterknottene få gi litt liv til skapdørene. Dere skal få se mer ved en senere anledning.

En dørgende kjedelig kommode (hvit) skal også bli ny. Etter planen skal jeg legge ut både før og etter bilder, men det kommer i et senere innlegg.

Midt i all denne interiøraktiviteten er det klart at gamla må ha seg noen velfortjente pauser. Det hekles fortsatt blomster og strikkes lapper til lappeteppet.  Dessuten er et nytt strikkeprosjekt påbegynt, for jeg har fått så mye garn av en snill nabo

Hva dette skal bli?

Jeg vil ikke røpe noe foreløpig, så derfor er det nok en grunn til å følge med i aktivitetene i bestemorheimen.

I dag begynte jeg  å kjenne perleabstinensen, og det nydelige korset som var i pakken fra Janne har jeg laget bokmerke av

Det passer kjempefint som pynt sammen med den vakre bibelen jeg har arvet etter min mor. Visst har jeg vist den før, men den kan vel vises igjen?

Og baksiden må med

Små skatter dukker fortsatt opp, så det blir fremdeles en del mimring. Men jeg lar meg heldigvis ikke stresse av at ting tar tid. Jeg rett og slett koser meg.

Ha en flott kveld - med eller uten  nye ideer