Motivasjon?

Den er nok for nedadgående, motivasjonen. Heldigvis er alt pakket vekk for en skikkelig langhelg, og innspurten blir onsdag og torsdag i neste uke. Da skal gangen males, og dermed er prosjektet i havn.

Det hele begynte med at bestemor syntes kjøkkenet trengte en "sjaining", og da var det bare snakk om skapdører og skuffer. Jommen sa jeg smør. Her er det flesket til med både det ene og det andre, så det er bare å erkjenne at dette ballet mer på seg enn bestemor i sin villeste fantasi kunne forestille seg.

MEN. Så er resultatet blitt riktig lekkert, og det har vært verd alt kaoset og rotet som fulgte med. Gardinbrettet (som svingte innom både Moses og bestemor) er kommet på plass, og det samme har nye gardiner. Persiennene voldte meg et problem, og da ble det å velge minste motstands vei. Min beste venninne lånte bort mannen sin, og dermed ble den saken fikset på en snipp snare.

Synd å si at det har vært særlig høyt aktivitetsnivå på perlefronten, men det var ikke alt som ble med i billedkavalkaden som jeg la ut for en tid tilbake, og derfor er det mulig med noen bilder i dag også.



Tar tingene i en litt annen rekkefølge enn vanlig. Dette smykket er jeg veldig glad i, og det kan brukes til så utrolig mye. Perlene skal i følge selger være hånddekorerte, og om det ikke skulle være sannheten, så gjør ikke det perlene mindre vakre av den grunn.



Nedenfor ser dere øverste del av armbåndet:



Øredobbene glemte jeg å fotografere.

Jeg har fått spørsmål om å vise fra oppussingen - sånn før og etter nærmest - men av prinsipp legger ikke bestemor denslags ut på bloggen. Men det jeg har tenkt å gjøre, er å vise dere et par ting jeg er veldig glad i.



Dette bilde er malt av en venninne, og jeg var så heldig å få det i gave for mange år siden. Det er den type bilde som man finner noe nytt ved hver gang man studerer det.



Dette er skikkelig batikkunst. Bildet er laget av en dame som heter Sumana, og hun kommer fra Sri Lanka.

Er det ikke flott?



Noen av dere som drar kjensel på noe her?

Dette kaller jeg for Barbroveggen, og bildene er laget på slutten av 90-tallet. Mulig jeg får litt kjeft for å ha vist de, men det får jeg eventuelt tåle.

Bildene betyr veldig mye for meg, og dere synes sikkert ikke det er å ta for hardt i når jeg sier at jeg er veldig stolt av henne.

Ha en kjempefin ettermiddag og kveld - med eller uten spesielle prosjekter.

Hvor er målområdet?

Bestemor kan ikke svare dere for prosjekt oppussing fortsetter, og fortsetter og fortsetter.

Nå er ihvertfall stuen oppe og står, ihvertfall sånn noenlunde. Møblene er på plass, i vitrineskapene har glass, kopper og andre viderverdigheter fått sin plass og malerier pluss bilder kommet opp på veggene. Gardiner gjenstår, og det håper jeg å få på plass i morgen.

Og tirsdag fortsetter maleren..... Bestemor har tatt langhelg.

Det har ikke vært særlig lystelig å stege omkring her, men når bestemor studerer resultatet så langt, så sier hun seg meget fornøyd.

Midt i galskapen, eller kanskje det er riktigere å si kaoset, har det blitt noen ørsmå stunder til perling. Dessuten har de to kreative gruppene gått sin gang.

Jeg forventer ikke at dere skal huske hva jeg skrev om og viste bilder av i begynnelsen av april, og derfor har jeg tatt med dette:




Her er det altså meningen at gamla skal lage noe ut av dette kjedet. De fasseterte perlene er aldeles nydelige, i og med at de skifter i fargen ut fra hvordan lyset faller. Må bare innrømme at det aldri har skjedd før at jeg har brukt så lang tid på å finne en glup løsning. Kjedet kommer fra damen på Stord som har sin favorittmodell, nemlig at smykket skal være 43 cm langt og ha 7 staver.

Det var faktisk litt ekstra arbeid med å få det fra hverandre også, i og med at det var en knute mellom hver perle.

Vel, vel. Etter et ukjent antall forsøk og med en blanding av malingslukt og rengjøringsmidler i nesen, falt valget på en kombinasjon av disse perlene:



Denne gangen kom stasperlene fram, og med det menes Swarovski-krystaller - både runde og trekantede. Dette er jo også fantastisk flotte perler, og jeg tror fargespillet kommer rimelig greit fram på de neste to bildene:





Her kom bestemor ihvertfall i mål, og damens datter har nettopp vært og hentet stasen. Kan tro jeg er spent på tilbakemeldingen.



Nå skal jeg ta fatt på kommentarrunden, men jeg klarer nok ikke lese meg gjennom alle innleggene som noen av dere har produsert siste uken.

Innom kommer jeg ihvertfall, og legger igjen et spor.

Ha en strålende søndagskveld - med eller uten målområde.

Bestemor og Moses

Der har dessverre blitt mest innearbeid i dag, og det har slettes ikke dreid seg om perling.

Maleren starter fredag, og det meste av pynteting er vasket og plassert på egnede steder - noe på kjøkkenet og noe på soverommet. Det ser rimelig ribbet ut, og ikke akkurat forhold bestemor trives under.

Det må vel bli værre, før det blir bedre, er kanskje de rette ordene å bruke.

Tok et par bilder, for det må liksom være med noe mer enn bare teksten.





Så er det historien om bestemor og Moses da.

Det ene festet på gardinbrettet hadde løsnet, og da var det bare å finne fram verktøykassen og noe å stå på. Vet ikke helt hvordan det skal beskrives, men bestemor skulle lirke litt på brettet, og det var tydeligvis inngen glup ide. Å vagle seg til på en to-trinns trøe med skrujern i hånda måtte bare skjære seg.

At gardinene likevel skulle ned er en annen sak, men håndtering av gardinbrett på over 3 meter ble i meste laget. En liten mellomlanding ble det i bestemors hode, og Moses (en figur som sto på et bord under) deiset i gulvet da brettet gikk inn for landing.

En fin krukke hadde fått sitt endelikt, og under den ene gardinen lå Moses og han var bare lettere skadet.

Her et bilde av figurens bakside:


Det vesle stykket som var slått av, lå bokstavelig talt og skrek etter lim. No problemas, og Moses med stentavlene kan fortsatt beholde sin plass i stuen.



Konklusjonen blir egentlig den, at noen ganger er lykken bedre enn forstandene.

Må forsøke å sette av litt tid til perling om dagene, ellers melder perleabstinensen seg.

Ha en flott kveld - med eller uten noe i hodet.

Gidder dere?

Nå spørs det, for i dag kommer det nemlig en billedkavalkade. Nevnte for noen dager siden at det har vært spørsmål om det, og bestemor lovet. Nå er tiden inne for å oppfylle løftet.

Bildene får tale for seg selv. Jeg håper at dere orker henge med, for det ble litt arbeid med dette.


















































Prismessig kan jeg si at du får et fint kjede for kr. 200,-, og jeg lager veldig gjerne til deg.

Ha en strålende kavalkadekveld.

Her går det unna!!!!

Ja, det begynte med maling av kjøkkenet og hva førte det med seg?

Nå har bestemor kommet fram til den utrolig glupe ideen at tak, vegger, dører og treverket rundt stuevindu og dør ut til altanen skal males. Må vel allerede nå innrømme at det som fortonte seg som gluphet også har sine skyggesider. Det er jo så sinnsykt mye som skal flyttes på, for ikke å snakke om alt som skal ned fra veggene.

Nå må ingen tro at dette er et prosjekt som skal gjennomføres for egen maskin. Det kommer en mann i neste uke og ser over tingene og gir en pris. Vegger og dører kvir jeg meg ikke for å gyve løs på, men det andre betaler jeg gladelig for.

På et eller annet forunderlig vis hadde bestemor i tillegg blitt overbevist om (det var ikke vanskelig) at det hadde absolutt gjort seg med et nytt, større fjernsyn og da er ingen i verden bedre til å ta oppdraget enn svigersønnen. Han er "handy" til tusen, og i tillegg en racer til å oppfatte hvor de gunstige tilbudene finnes.

Fredag fikk bestemor telefon om at oppdraget var utført, og i dag ble herligheten installert. Stereoanlegget som aldri brukes forsvant ut av benken, og mens mannen koblet og sjekket fikk prinsessen og bestemor tid til å lage et lite armbånd i rosa og sølv. Prinsessen var ikke så rent lite stolt over verket, men fotografering ble dessverre glemt. Prinsen tuslet omkring her inne og litt på altanen med småbilene som finnes hos meg.

Til slutt var tiden inne for å sette bestemor inn i de nye finessene, og det gikk faktisk greit. Å gi meg en bruksanvisning til slike ting er fånyttes. Gjentar så gjerne en ting jeg skrev på bloggen for ganske lenge siden:

GI MEG EN BRUKSANVISNING OG JEG GARANTERER AT HJERNEN GÅR I SVART.

Men, folkens. Tid til perling blir det stort sett litt tid til. Del to av oppdraget jeg fikk nylig var smykke i svart og sølv. Denne gangen blir det bare bilde av hele smykket og detaljene på anhenget.



Det er utrolig hva perlehettene gjør ut av seg, og sirkelen i filetgranmønster er heller ikke dum (synes nå jeg da). Den er ihvertfall praktisk å gjøre noe ut av. Her er brukt hjerter, ulike former for svarte perler og sommerfugler.



Prinsessen hadde med seg en pose da hun kom, og gjett om jeg ble overrasket over hvem det var fra og hva det var. Bare MÅ ha med et bilde av brevet. Motivet er så vakkert med alle de skjønne sommerblomstene, og en koselig håndskrevet hilsen fra Sissel.



Dette skjønne fatet fulgte med. Jeg kommenterte det på bloggen hennes da hun hadde fått tak i det på Fretex. Skrev faktisk at dette skulle jeg gjerne hatt klørne i. Og jammen har hun vært så raus at hun har gitt det til meg:





Tusen millioner takk, kjære Sissel.

Nå blir det som vanlig kommentarrunde samtidig som nyhetene skal følges.

Ha en super søndagskveld - med eller uten nytt TV.

Livet - Historie - Smykke

Enkelte ganger gir livet brottsjøer som er vanskelige å håndtere. Da er det godt at venner og bekjente viser omtanke og varme overfor de som er berørt.

Det finnes mange flotte sitater og dikt om omsorg og trøst, og personlig har jeg stor sans for følgende av Mor Teresa og som gjelder livet generelt:

Kjærlighet er en frukt
som kan høstes til alle årstider,
og som bestandig er innen rekkevidde
for alle

I dag har vi det nydelig her hos oss. Solen skinner, og vi kjenner at den varmer. Det virker som om våren har begynt å feste grepet.

Det er 70 år siden krigen brøt ut, og derfor har jeg lyst å dele et lite stykke historie med dere.

Under pakkingen av bøker til Fretex kom jeg over en bok som heter Slaget om Norkapp. Må bare innrømme at den er blitt satt på plass sammen med masse andre bøker som jeg har arvet. Selve omslaget var borte, og jeg vet ikke hvorfor boken ble åpnet. Den fanget imidlertid min interesse og for et par dager siden satte jeg meg til for å lese.

Boken er en historisk og militær korrekt beskrivelse om senkingen av det tyske slagskipet Scharnhorst, som fant sted 26. desember 1943. Jageren Stord var det eneste norske marinefartøyet som deltok i den farefulle operasjonen.

Sammen med britiske marinefartøyer var Stords egentlige oppgave å eskortere de livsnødvendige Russlands-konvoiene. Konvoiene til Murmansk var så farefulle både med den fiendtlige aktiviteten og de vanskelige værforholdene at de gikk under navnet "selvmordskonvoiene".

Håper bildet gir et aldri så lite inntrykk av forholdene:



Min far var i England ved krigsutbruddet, og meldte seg derfor til tjeneste hos britiske myndigheter. Han seilte først i den engelske marinen, men gikk ombord i Stord i september 1943.

Boken greide jeg ikke legge fra meg, og i dag er kruset hentet frem fra skapet





Min far var som så mange andre lite villig til å snakke om krigen. Det var derfor mye nytt for meg i boken, og det var nok også derfor at jeg måtte lese den fra perm til perm. Det er faktisk ikke en bok jeg vil anbefale andre uten at de har en spesiell tilknytning til historieberetningen. Til det er den for spesiell, og jeg innrømmer gjerne at beskrivelse av torpedorør og skipskonstruksjoner skyter langt over hodet på meg.

Den andre farefulle operasjonen (egentlig var alt farlig) Stord deltok i var invasjonen i Normandie. At skipet kom velberget til Trømsø etter freden, skal i følge eksperter være mer enn et under. ENGLEVAKT ville vi sagt i dag.

Uten englevakten ville det ikke vært mulig for meg å komme til verden - bare så det er presisert.

Det var historietimen, så nå vil bestemor ha dere med inn i perlenes verden. Det er blitt et nytt smykke til meg selv i blå, sølvfolierte perler og ekte krystaller. Her er et par detaljer



For de med spesielt god hukommelse så har bestemor tidligere laget det som hun kaller høyhalset smykke. På hver side av halsdelen er det brukt mønstrede sølvhjerter, og akkurat om dette kjedet er bestemor ubeskjeden nok til å si at hun er fornøyd:





Nå skal jeg ha meg en runde for å se hva dere har gjort siden sist.

Ønsker dere alle en FREDELIG fredagskveld