Motivasjon?

Den er nok for nedadgående, motivasjonen. Heldigvis er alt pakket vekk for en skikkelig langhelg, og innspurten blir onsdag og torsdag i neste uke. Da skal gangen males, og dermed er prosjektet i havn.

Det hele begynte med at bestemor syntes kjøkkenet trengte en "sjaining", og da var det bare snakk om skapdører og skuffer. Jommen sa jeg smør. Her er det flesket til med både det ene og det andre, så det er bare å erkjenne at dette ballet mer på seg enn bestemor i sin villeste fantasi kunne forestille seg.

MEN. Så er resultatet blitt riktig lekkert, og det har vært verd alt kaoset og rotet som fulgte med. Gardinbrettet (som svingte innom både Moses og bestemor) er kommet på plass, og det samme har nye gardiner. Persiennene voldte meg et problem, og da ble det å velge minste motstands vei. Min beste venninne lånte bort mannen sin, og dermed ble den saken fikset på en snipp snare.

Synd å si at det har vært særlig høyt aktivitetsnivå på perlefronten, men det var ikke alt som ble med i billedkavalkaden som jeg la ut for en tid tilbake, og derfor er det mulig med noen bilder i dag også.



Tar tingene i en litt annen rekkefølge enn vanlig. Dette smykket er jeg veldig glad i, og det kan brukes til så utrolig mye. Perlene skal i følge selger være hånddekorerte, og om det ikke skulle være sannheten, så gjør ikke det perlene mindre vakre av den grunn.



Nedenfor ser dere øverste del av armbåndet:



Øredobbene glemte jeg å fotografere.

Jeg har fått spørsmål om å vise fra oppussingen - sånn før og etter nærmest - men av prinsipp legger ikke bestemor denslags ut på bloggen. Men det jeg har tenkt å gjøre, er å vise dere et par ting jeg er veldig glad i.



Dette bilde er malt av en venninne, og jeg var så heldig å få det i gave for mange år siden. Det er den type bilde som man finner noe nytt ved hver gang man studerer det.



Dette er skikkelig batikkunst. Bildet er laget av en dame som heter Sumana, og hun kommer fra Sri Lanka.

Er det ikke flott?



Noen av dere som drar kjensel på noe her?

Dette kaller jeg for Barbroveggen, og bildene er laget på slutten av 90-tallet. Mulig jeg får litt kjeft for å ha vist de, men det får jeg eventuelt tåle.

Bildene betyr veldig mye for meg, og dere synes sikkert ikke det er å ta for hardt i når jeg sier at jeg er veldig stolt av henne.

Ha en kjempefin ettermiddag og kveld - med eller uten spesielle prosjekter.