Smykke og et koselig minne

Ja, ja. Her jobbes det fortsatt, men nå har bestemor målområdet i sikte. Mens maleren gjør seg ferdig i entreen, har gamla skurt altanen og pyntet til vårfest. Vi er jo lovet nydelig vær til i morgen, og da skal jeg sitte ute med et lite perlearbeid.

Å skure det forbaskede altandekket er litt av en jobb. I løpet av høsten og vinteren er det ikke lite skitt som legger seg. I og med at jeg bor på toppen (4. et.), er det ikke noe overbygg som beskytter. Fordelen med å bo øverst er imidlertid at vi har sol lenger enn de andre.

Det er ikke bare i heimen bestemor holder på. De kreative gruppene går sin gang, og i går var det samling med den ene. Jeg visste at et par stykker ville lage noe i lilla eller rosa, og bestemor laget en enkel modell som kunne kopieres. Her er stasen som ble laget under et visst tidspress:




Det er brukt mange nyanser av lilla, litt gammelrosa og fasseterte dråper.



Detaljer fra fronten. Har tatt med både sommerfugler og blader i "sølv":



Har det først vært gjort en formidabel innsats ute, så må det tas med et par bilder:



Her er kafebordet med blomster og egendekorerte telysglass. Krukken i frost og svart har bestemor også dekorert for egen maskin.



En gammel krakk har fått et stykke voksduk over seg, og det brune bordet som dere kan se litt av til venstre, skal males hvitt (hva tid nå det måtte bli).

Så er vi kommet til et koselige minne, nemlig melkespannet. Jeg husker når jeg gikk til bondegården for å hente melk i dette. Det er festet oppe ved rekkverket med hjelp av gøtt.



Og spannet har noe spesielt ved seg, nemlig......



min fars navn.

Ting var gjennomført, for til og med på lokket er det en inskripsjon, men her er bare initialene:



Nå må jeg ihvertfall ta meg en runde for å se hva dere der ute har bedrevet siden sist.

Ha en strålende ettermiddag - med eller uten melkespann.