Bestemors selvpålagte utfordring

Et nydelig glassanheng har vært i mitt eie en kort stund, og nå var det endelig tid for å gjøre noe med den saken.

Er ikke dette vakkert?

Dette er altså den selvpålagte utfordringen.

Hvordan skulle bestemor gjøre noe som fremhevet det flotte anhenget?

Skulle alle fargene gå igjen i perlevalget?

Hvordan skulle anhenget festes til resten av smykket?

Kort sagt: Her stod utfordringene i kø.

Prøving, feiling og alt det andre skal ikke bestemor kjede dere med, og derfor er det bare å invitere dere til trinn 2:

Bestemors endelige valg ble å fange opp to turkisfarger, og samme type perler på kjedet.

Den oval perlen har fått perlehetter med strasseffekt.

Det nydelige anhenget fortjente en bedre skjebne enn å få en kjedelig metallring til å feste de andre perlene i, og her flesket gamla til igjen:

Valgte faktisk å tre anhenget på en fin lenke, og dermed ble bestemor faktisk veldig fornøyd.

Nå venter direktøren i bestemorheimen på ros og ris.

Nå tror vel alle at det neste bildet som kommer er hele smykket plassert på den hvite bysten.

Å nei da, denne gangen er smykket faktisk avbildet liggende. Det er forresten godt at det er smykket, og ikke bestemor, som fotograferes liggende:

Klart det skal bli et helt sett av det, altså øredobber og armbånd i tillegg, men foreløpig er ideen KUN på bestemors harddisc (er det riktig å si det sånn?).

I løpet av kvelden eller i morgen kommer det kommentarer til alle dere som følger meg, og som jeg følger.

Før jeg tar helt helg vil jeg sende en hilsen til dere:

Her skulle selvfølgelig de nydelige blomstene som omslutter ordene vært med, men det ble desverre en liten glipp.

Kan det skyldes bestemor?

Uansett - det var ordene som var det viktigste.

Ha en flott helg videre - med eller uten blomster.