Fadeser og gleder

Vi tar fadesene først, så er vi ferdig med det.

Knottene til kjøkkenskapene ble en stor fadese. Det så veldig greit ut før de ble skrudd på

Det gjorde de sannelig ikke da de kom på plass, så da var den fadesen et faktum. Nye planer er ferdig tenkt, så det blir nok bra til slutt.

I dag skulle vi i hobbygruppen sitte ute og jobbe.  Bord og benker er kommet på plass på den kjempestore fellesterassen, så her skulle vi virkelig innvie stasen

At det ikke er kommet planter på plass enda, spilte ingen rolle. Bestemor hadde med badelaken til duk, slik at vi skulle være sikret sklisikkert underlag for perlene

Fra vi planla og til vi skulle i gang, kom væromslaget. Det skyet til og temperaturen var alt annet enn behagelig.

Ingen fare med den fadesen heller, for vi er utstyrt med dippedutt til å komme oss inn i selskapslokalene med.

Så spørs det om neste sak egentlig kan kalles fadese. Det er vel heller snakk om smak og behag. Lokalet har fått nye bord og stoler til spisestuen

Skulle vel hatt flere bilder, men konklusjonen fra oss hobbydamer var unison. Det var rett og slett mørkt og dystert. Med 4 slike bord og 32 stoler ble vi nesten slått i gulvet da vi åpnet døren.

Men det blir sikkert fint ved festlige anledninger.

 Stolene har stofftrekk, og de som har stått for innkjøpet aner ikke hvilken type stoff det er, ei heller om det kan vaskes av. Vi hobbydamer la det i "skuffen" som er merket manglende tenking.

Men i bestemorheimen er alt fryd og gammen. I påsken har jeg heklet hjerter i lange baner, så nå ligger det en pen liten haug klar til levering. Her kommer bare et lite utvalg

I disse hjertene er det heklet inn mange tanker, og det er ikke til å fornekte at en god del har dreid seg om føflekkreften. Det nytter ikke å gjemme unna de vonde tankene, og vi må heller ikke late som om døden ikke finnes. Vi må tørre å kjenne på følelsene. Bare på den måten kommer vi oss videre.

Fredag var jeg hos legen, og der fikke jeg den virkelig store gladnyheten. Resultatet av alle blodprøvene var kommet, og ABSOLUTT ALT var som det skulle.

 Kan dere forstå gleden jeg følte? Det håper jeg, for den følelsen er helt ubeskrivelig.

Det er i et slikt perspektiv knotter, dårlig vær og møblement blir helt uvesentlig.