Reisebrev 3

Vi har vært velsignet med noen fine dager her i Bergen, og det ser ut for at det skal vare til utpå ettermiddag/kveld i morgen. Det er slett ikke fare for noen langvarig dose sommervær, og det er ihvertfall ingen fare for at det skal bli slik som jeg hadde det på mine turer til Midt-Østen.

Ikke ble det kjølig om kveldene heller. Det var HETT hele døgnet. I dag skjønner jeg faktisk ikke hvordan jeg orket både turer ut i ørkenen og andre ting. Det er selvfølgelig aircondition i butikker, biler og på hoteller, men jeg ville selvsagt se og oppleve ting.

På en av utferdene fant vi denne plassen

Klart bestemor ville ha seg en dukkert, men det er synd å si at den føltes forfriskende. Det er vel ganske så rett å si at det var omtrent som en grei temperatur på vannet i et badekar.

Et annet sted vi stoppet, dukket plutselig denne gjengen opp

Snakk om blide mennesker. De hadde tydeligvis tatt ukens bad i den kulpen som dere kan se til høyre på bilde.

Et par av de kunne bare noen få ord  engelsk, så det ble ikke akkurat noen utdypende samtale. Med mye latter stilte de opp til fotografering, og vi tok også i bruk videokameraet. Det å få se seg selv på film var nok ganske nær verdens 8. underverk.

Når dere ser bildet under, vil dere sikkert undre dere over vitsen med å vise et langt stykke asfaltert vei

På toppen her hadde en av rikingen funnet ut at han ville ha et palass, og da BLIR det palass. Veien er ikke stengt hverken med bom eller andre hindringer, for hvem har interesse av å kjøre kilometervis i goldt landskap?

Jeg næret et aldri så lite håp om i det minste å få se et ordentlig palass utenfra, men den gang ei. Kanskje like greit, for hva kunne ikke skjedd hvis jeg fotograferte. Noen av dere husker fra tidligere reisebrev hvordan det endte.

Enkelte steder vi kjørte, kunne det virke som om de styrende makter bar på en drøm om å kunne gjøre ørkenen grønn. Flere steder var beplantet, men hva med den intense varmen for disse trærne

Hvis dere ser nøye på bildet, vil dere oppdage den svarte plastslangen på begge sider.

Det var rett og slett laget et snedig vanningssystem for hver enkelt busk.

Ishallen ville bestemor selvfølgelig se, og jeg snakker ikke om en hall hvor de selger is. Nei, det er en hall med ordentlig skøytebane. Er ikke helt sikker på hva jeg hadde forventet å se, men det er vel heller tvilsomt om noen av disse kommer til å delta i et internasjonalt stevne

Dette bilde er kanskje ikke akkurat noe å vise fram, men dere ser nok at her er det også en tildekket kvinne som forsøker seg med sine skøyteegenskaper.

Vannfontenene i byen var rene kunstverkene, og noen hadde en fantastisk lyssetting

Noen av dere så kanskje dokumentaren smeltedigel Qatar som ganske nylig ble vist på NRK. Det var i forbindelse med åpningen av Hydro sitt anlegg. Qatar er et frittstående emirat, men også der er det bare 25% av befolkningen som er ektefødte arabere. Resten kommer fra andre verdenshjørner, og her er det medaljens bakside kommer inn. Lønningene er dårlige, og boforholdene er fra dårlig til ille. I den nevnte dokumentaren ble det ikke tillatt å filme fra arbeidsbrakkene.

Men for meg åpnet det seg en mulighet for å se en liten del av elendigheten

Slike pappesker bygget de seg små krypinn av, og den stakkars katten er det vel ikke nødvendig å kommentere.

Nå skal jeg ha meg en tur på besøk til alle dere fantastiske bloggevenner, og senere skal jeg gjøre ferdig et smykke. Det skal dere få se i mitt neste innlegg, og hvis dere har lyst på litt mer fra disse turene mine, så har jeg gjort klar en del ting som da vil komme i Reisebrev 4.

Ha en kjempefin kveld - med eller uten reisebrev