Tunika og smykke

Den lenge etterlengtede sommeren er her, ihvertfall temperaturmessig. De to siste dagene har det blåst ganske kraftig, og i går fikk vi for sikkerhets skyld masse regn utpå ettermiddagen og kvelden.

De fine plantene i sommerstuen min må enten reddes fra drukningsdøden, eller det er fare for at de blåser vegg imellom. Det har faktisk skjedd et par ganger også, og det er med tungt hjerte alt blir flyttet fra småbordene og ned på gulvet. Da får jeg ikke nyte de fine fargene fra stuevinduet.

Heldigvis er det andre måter å få sett farger på, nemlig ved å stæsje seg selv. En "ny" tunika er hentet ut av skapet, og her ser dere den




Synes detaljene rundt halsen er så fine og



og videre nedover er den også fin. Klart denne må få eget smykkesett.



Denne gangen presenterer bestemor øredobbene først, og det er mulig dere nå tror at jeg ikke kan lage andre typer enn disse hengende typene. Jo da, det kan jeg, men akkurat denne modellen passer meg, og lengden er som den er p.g.a. bestemors hårsveis. Skal jeg først lage de, så må de selvfølgelig også synes.



Armbåndene har jeg vel variert litt mer, og denne gangen er hovedperlen festet til en liten lenkebit før jeg har tredd resten på elastisk nylontråd. Denne typen tråd er absolutt min favoritt til armbånd, for da slipper jeg plunderet med lås.



Bestemor har nok fått litt dilla på perlehetter, og har brukt slike på hele anhenget som består av 9 staver.

Her ser dere en av disse som hvor det er brukt litt hvitt, og jeg håper dere ser den fine sjatteringen i hovedperlen. Det er ikke falt av en bit på den turkis perlen - den er slipt slik.



På den midterste staven har jeg brukt samme hovedperle som på armbåndet



Synes de hettene med antikk finish (legg merke til de fantastiske faguttrykkene), og derfor kom det også med et par hjerter med denne finishen på hver side.

Slik ble sluttresultatet:



Her er det virkelig snakk om millimeterpresisjon for å få til denne V-formen på anhenget, men om det har noe med bestemors dyktighet å gjøre er vel en annen sak. Kanskje det er slik at lykken står den kjekke bi? Nei, det blir vel feil det også, for jeg kan jo ikke godt drive å omtale meg selv som kjekk.

Vi kaller det flaks, for da er bestemor helgardert.

Fargen på tunikaen er ikke den enkleste å finne perler til, men det er utrolig hva bestemor har i skrinene sine. Er ikke helt sikker på om det er riktig å kalle fargen turkis heller, for det er ganske mye grønt i den.

Pytt, pytt. Spiller det egentlig noen rolle? Tingene passer faktisk perfekt sammen, og det er det viktigste. Bestemor var til og med så forutseende at hun plukket fram perlene i dagslys - nærmere bestemt UTE. Snakk om skarping. Den rosen tillater jeg meg.

Ja da, jeg husker at jeg skal dra i gang en give away, og dere kan bare begynne å kommentere. Her skal det gjøres enkelt, så det blir et lodd for kommentar, og er du følger, eller blir det i løpet av juli, får du to lodd.

Kommentarrunden tar jeg i løpet av kvelden, så dere skal få besøk.

Ha en fortsatt flott dag - med eller uten dyktighet eller flaks.