Vinnere og Reisebrev 5

Da er trekningen av min sommergiveaway foretatt og, og vinnerne ble:

Helle med bloggen  helleshobbyloft.blogspot.com og

Ellen med bloggen ellensand.blogspot.com



I og med at Helle ble trukket ut først, er det også hun som får velge først. Begge vinnerne må sende meg adressen på mail. Adressen finner dere øverst på bloggen min, og premiene vil bli sendt i løpet av kommende uke.

Til alle dere som ikke vant, så får dere trøste dere med at det kommer flere muligheter.

Det er tydeligvis flere som har lyst til at bestemor skriver flere reisebrev, og det gjør jeg så gjerne. Det blir fortsatt fra De Forente Arabiske Emirater, og kanskje det er på sin plass og presisere at det dreier seg om flere reiser i perioden 1995 til 2001. Jeg har plukket ut de opplevelsen som jeg selv syntes var mest spennende uten å knytte de opp mot dato og år. Men alt er fra virkeligheten, for å bruke en ukebladklisje.

Blant de jeg var sammen med, befant det seg to forholdsvis proffe dykkere. De kom på den glupe ideen at vi skulle dra avgårde, ja nettopp, på dykkerutflukt. Underveis kom det fram at på stedet som ble valgt, ble det arrangert dykkerkurs. Hvem tror dere ble utsatt for stort press til å ta et slikt kurs?

Svaret gir seg vel egentlig selv. Her skulle bestemor til pers.

Her hjemme ville nok aldri et dykkerkurs foregått på en slik måte som det ble her, men jeg fant ut at det var bare å kaste seg ut i det.

Først ble det vist en videofilm med instrukser, og det må bare innrømmes at det ikke vakte den store begeistringen hos bestemor. Men har man sagt A, så får man si B.

Etter instruksjonsfilmen var det på med utstyret, og under ser dere meg og instruktøren på vei til bassenget.

Første dykk skulle altså foregå i et stort og dypt bassen, og neste dag skulle det dykkes på havet.

Siste instrukser ble gitt ved bassengkanten

Neste "stopp" ville bli på bassengets bunn, og nå var det bare å komme seg uti

Blubb, blubb, blubb og dermed er bestemor under vann

Vi skulle sitte på bunnen for å teste om pusteteknikken satt, og jeg hadde også  lært meg et par tegn jeg kunne benytte. Det aller viktigste var tegnet for at man vil opp igjen. Da er det bare å bruke tommeltotten, som selvfølgelig skal peke oppover.

Det er bare å innrømme det først som sist. Dette var ingenting, ABSOLUTT INGENTING, for bestemor.

Noe dykkersertifikat ble det ikke, og aldri har jeg savnet det heller.

Under havdykkingen neste dag holdt bestemor seg klokelig i båten, og der var det godt å være.

Ha en kjempefin ettermiddag og kveld - med eller uten dykkerkurs.