Det finnes mange gleder -

det er ihvertfall sikkert og visst. Jeg skal etter beste evne ta tingene i tur og orden.

Først og fremst må jeg vise den fantastiske gaven jeg fikk fra Janne med bloggen Jannes Hobbykrok. En ubeskrivelig lekker mobilveske lå i postkassen min for noen dager siden



Fargevalget er helt super og se den lekre pynten. Hjerte, sommerfugl, rose og lekker blonde. Snakk om innertier.

Tusen millioner takk, kjære Janne.

Et bilde fra "baksiden" må også få være med:



Etter oppussingen sto det igjen noen smådetaljer, og det har tatt litt tid før bestemor fikk unnagjort disse.

Kjøkkenhyllen har jeg vist før, men nå er salt- og melkrukken kommet på plass ved siden av hverandre og metallbildene hengt opp



Tar for sikkerhets skyld med en ekstra presentasjon av "mesterverkene", for dette var noe jeg hadde dilla på å lage i en periode



Hammer og stifter har også vært i bruk på noe av brystpanelet i entreen, og slik ble det seende ut:



Pyntehåndkleet som skulle strikkes til kjøkkenet, ble rekt opp igjen. For det første ble det for smalt og dessuten så det litt slaskete ut. Litt flere masker og tynnere pinner ble løsningen, og nå er selve strikkingen snart ferdig:



Det skal bli gøy å begynne med pyntekanten, som skal hekles i hvitt med små perler på.

Ikke akkurat noen store prosjekter jeg kan vise til, men som mange av dere allerede vet, så er det viktigere ting å bruke tid på akkurat nå.

Jeg vet nesten ikke hvilke ord jeg skal bruke for å takke alle dere som har kommentert det forrige innlegget mitt. Her er det ikke snakk om bare en kjapp kommentar, for alle har helt tydelig skrevet gjennomtenkte og flotte kommentarer. I tillegg har jeg fått to fantastiske mailer med en åpenhet og varme som rørte både Else og meg til tårer. Begge dere vil få mail fra meg før helgen.

Foreløpig kan jeg ikke si annet enn at det har vært en klok avgjørelse å skrive åpent om livets siste fase. Og bare så det er sagt. Alt skjer selvfølgelig i full forståelse med min venninne.

Etter hvert som det moderne samfunnet har tatt form, har vi fjernet oss mer og mer fra det å snakke om døden. Dette til tross for at det er det eneste sikre loddet vi har med oss når vi kommer til denne verden. Professor Per Fugelli kommer med bok om dette til høsten. Han har jobbet med prosjektet over forholdsvis lang tid, men i et intervju av ny dato forteller han at en del vil få et helt personlig preg. Dette fordi han har fått kreft selv, og boken ble påbegynt før den tid. Han ble først operert for tarmkreft, og nå har det spredd seg til lungene. Dermed måtte han gjennom operasjon nr. 2.

Det synes så lenge siden den triste beskjeden kom, men det skyldes kanskje at det har vært intense dager. Akkurat i min venninnes situasjon dukket det opp helt spesielle spørsmål som krevde svar. Else og samboeren har nemlig donert kroppene sine til forskning (må ikke forveksles med organdonasjon). Dette var noe de gjorde lenge før min venninne ble syk.

Jeg satt og "googlet" til ut i de små timer, og fant heldigvis svar på en god del. Det kan holdes bisettelse eller annen minnestund med bilde av den som er gått bort, og dette kan skje i kirken eller annet egnet lokale. Det som siden er kommet fram er at legemet kan balsameres hvis kiste er ønskelig, og den avdøde blir deretter fraktet tilbake til patologisk avdeling.

Nei, nå ble det vel i meste laget dette her, men det er godt å kunne skrive ned tingene. Håper mange av dere vil følge oss videre på veien.

Tro det eller ei, men den prosessen jeg har beskrevet i dag har fremkalt mye latter mellom Else og meg. Nå har vi belært både presten og fastlegen om hvordan en slik spesiell situasjon løses. Ingen av de hadde kunnskaper om dette.

I dag har Else og Terje vært i fødselsdagsbesøk (noen dager på forskudd). For temmelig nøyaktig 6 år siden ble Else og jeg bestemor til hver vår prinsesse. Hennes er født 27. juni og min kom den 29. juni.

Ha en fortsatt fin kveld alle sammen, og jeg håper dere vil følge med oss videre.

Varm klem til dere alle.