Ukens gladmelding og MYE MER

YES!!!

Streiken i transportbransen er over, og det betyr, mine damer, at bestemor vil få varene fra Panduro i løpet av uken.

Det passet perfekt at jeg hadde planlagt opprydding i smykkene mine, for å se hva som trenger fornying.

Omanier finnes det flere av - ja, du leste rett. Vi har alkomani, narkomani, nymfonami (bl.a.), men min lidelse omtales ikke i de medisinske termer.

Bestemor lider nemlig av SMYKKOMANI, og her er litt av beviset på det:





Opprydding skjedde i det fri i går, og de lange kjedene henger på skapdørene, mens de korte kjedene med tilhørende armbånd er kommet i orden på stativene (2 stk.):





Blonden til kjøkkenhylla er strøket, og er kommet på plass sammen med båndet med sommerfugler. De er festet med litt lim til blonden, men før opphengning. Blonder på hyllekanter fester jeg konsekvent med borrelås. Kjempepraktisk.



Ja, det står bestikk på krukkene, men selv mine øyne ser at det er ting som skulle vært plassert andre steder, slik som kulepennene. Skal ta en "sjaining" når det passer seg slik.

Denne her måtte komme på eget bilde



for denne har bestemor faktisk fått i premie på søndagsskolen. For hva?

For godt fremmøte!!!




Den ser litt vindskeiv ut denne melkrukka, men jeg har ikke hjerte til å kvitte meg med den. Synes den passer så fint med det blå mønsteret. Ganske snart skal den få selskap av denne



Melkrukken er faktisk mindre enn den til salt, og det har forundret meg mer enn en gang. Skjønt jeg har ikke investert særlig mye energi for å finne ut av det.

Da er vi over på smykkefronten igjen, og noen har lurt på om jeg ikke også lager enklere smykker. Jo visst, gjør bestemor det, og her skulle det plutselig tenkes nytt. LITT må jo et smykke gjøre ut av seg.



Her er det brukt sølv, blått, hvitt og forskjellige nyanser av turkis. Anhenget kan gjøres kortere hvis man ønsker det.



Dette er vel desidert min favorittfarge, mer er det ikke å si om den saken. Som sedvanlig kommer det bilde av hele stasen:



Det er en ganske plundrete modell dette, men siden jeg først var i farten, så kastet jeg meg over blåtonene:



Fargevalget er fint, det, men så oppdaget bestemor fadesen. Begge delene skulle selvfølgelig vært tredd gjennom sølvplaten:



Shit happens.

Både frustrert, sint og fortvilet over alt arbeidet som må gjøres på nytt, kastet bestemor seg over et prosjekt i grønt. Håpet er lysegrønt, heter det jo.

Ja, ja. Nå satt ihvertfall teknikken, men så oppdaget gamla at hun hadde glemt å ta bilde av hele stasen.

Inntil videre får dere nøye dere med et bilde av perlevalget, pluss trekanten som utgjør anhenget.



Ha en strålende kveld - med eller uten fadeser.