søndag 8. august 2010

Perlereim til armbåndsur og litt om livets utfordringer

Jeg føler det er år og dag siden jeg har blogget, men her har programmet vært tettpakket. Dermed ligger bestemor etter rundeskjema med smått og stort, men heldigvis uten at noen blir skadelidende av den grunn.

De følgende bildene har nok flere av dere sett før. Jeg vil gjerne få presisere at det er ryddet ordentlig opp i ringer og reimer


Dette er klokkene som ble kjøpt i Midt-Østen, og det gøyale med disse er at det kan skiftes reimer og "ringer" som matcher andre ting man henger på seg.

I en kommentar ble det spurt om bestemor hadde tenkt på å lage perlereimer, og det var jo en ide jeg hadde lyst å prøve meg på. Jeg hadde laget meg et smykkesett i limegrønt og oransje, og det ble utgangspunktet for mitt nye prosjekt







Da er vi kommet til armbåndsuret



Det var ganske plundrete å få festet perlelenken, men det har bestemor klart å finne en løsning på, men den løsningen ligger fortsatt bare i hodet. Det kommer flere perlelenker i senere innlegg.

Min uhelbredelig syke venninne har det fortsatt bra. Likevel har dagene vært utfordrende, for vi er jo ikke vant til å snakke om døden. Den biten har Else og jeg kommet oss gjennom, og det er blitt like naturlig for oss å snakke om den som hva vi skal ha til middag.

Else har i løpet av kort tid kommet frem til at hun vil ha ordnet alt det praktiske i forbindelse med bisettelse/begravelse mens hun ennå er "frisk". Det er faktisk ikke så mye som gjenstår. Utkast til dødsannonse har hun laget selv, og det skal vi gå gjennom en av de nærmeste dagene. Etter hennes ønske har jeg snakket med sognepresten, som har sagt ja til å forrette. Else har spurt om jeg vil pynte i kirken, og jeg må si, som jeg sa til henne, at det følte jeg meg ikke kapabel til. Men der sto hun på sitt, og jeg fikk beskjed om at jeg var den som visste nøyaktig hvordan hun vil ha det, og dermed var også den delen i boks. Mine avskjedsord til Else er godkjent, og nå er det faktisk ikke noe annet enn valg av sanger som gjenstår.

Kanskje noen av dere undres litt over at ikke den nærmeste familien deltar i disse samtalene, men det synes Else blir for vanskelig. Selvfølgelig er de informert, men det er hun og jeg som har hatt samtalene i forkant. Jeg synes hun er kjempetøff som evner å gjøre dette. Det har blitt både latter og tårer, og heldigvis er vi begge utstyrt med en god porsjon galgenhumor.

For et par dager siden kom mitt kjæreste søskenbarn og hennes mann til Bergen. Han er veldig syk, og den undersøkelsen som de trodde skulle skje i løpet av en dag, blir nok mer langvarig. Dermed måtte vi på handel i går, for de hadde jo ikke med seg utstyr for flere dager. Men gjett om vi fikk noen herlige timer. Før jeg kjørte henne tilbake til sykehotellet, drakk vi kaffe og proppet oss med kalorier her hos meg.

Dagen i dag står i latskapens tegn, og jeg håper ikke noen synes dette blir i overkant av begredeliheter.

Jeg sender en skjønn rose til alle dere som har orket å henge med



Ha en flott ettermiddag og kveld - med eller uten latskap

19 kommentarer:

  1. Takk for rosa,,,jeg hang med.
    Skal si du sjonglerer på livets kant for tiden,,,,
    Så herlig at du og Else har et slik forhold at dere kan snakke dere gjennom alt dette.
    Må være utrolig deilig for henne å ha deg nå.
    Når det gjelder oppynting i kirken tror jeg faktisk det kan være godt for deg å ha den jobben når den dagen kommer,,,,,og vite at hun ønsket at du skulle gjøre det fordi hun stoler på deg og vet at da blir det bra,,,,og slik hun ønsker at det skal være.
    Ha en fin søndag,,,,oppi allle tankene.
    Klem Anne
    .

    SvarSlett
  2. Ja, livet byr på mange utfordringer" Flott at du og Else kan snakke om døden og finne praktiske løsninger.

    Det var artig med klokkene du kan skifte farge på! Ha en fin uke!
    Klem

    SvarSlett
  3. Heisann!
    Det er rørende å lese hva du skriver og det må være utrolig å få være den som blir gitt så stor tillit. Og så godt for Else å kunne snakke om sider ved livets slutt. Det er ikke alle som verken kan klare eller er så heldige å ha noen å snakke med.

    Ang potterosene, så graver jeg dem ned.. der glapp den! Har du en kjeller der du kan sette dem ned i en stor potte med jord? Jeg lot i noen år en oppstamma rose overvintre i kjelleren. Få tak i en isoporeske å ha alle pottene i!
    Lykke til ;:OD)

    Nydelig kjede til klokka!!!!

    SvarSlett
  4. Jeg kjenner at jo mer jeg leser,jo mer imponert over pågangsmotet til deg og Else blir jeg!Dere har et flott vennskap,et slags vennskap ikke alle er forunt å oppleve! Så herlig at dere kan snakke om alt,og så herlig at dere har evnen til å le og gråte om hverandre!
    Klokkeremmen ble grådig fin,perfekt til smykkesettet ditt,i herlige farger!
    Ønsker deg en riktig flott søndag!Jeg skal ut i hagen,og nyte det som er igjen av kveldens sol!
    Klem,Janne

    SvarSlett
  5. hei.
    veldig sterkt dette her å lese,men det er endel av det å leve,flott å kunne snakke om alt,du er et skikkelig medmenneske.
    du spurte meg om madonnaene mine,jeg har kjøpt dem hos frk.olsen i arendal,vet vel egentlig ikke om noe sted annet enn i interiør butikkene og nett butikkene.
    ønsker deg en fin kveld,
    klem fra sylvia

    SvarSlett
  6. Livet består av så mangt, både sorg og glede, og hos deg går det hånd i hånd for tiden.

    Tøffe samtaler dere har, men samtidig regner jeg med de gjør godt for dere begge.

    Så artig med den klokkereima, snakk om at ei klokke kan være et smykke!!
    Nyt kvelden og klem fra meg;)

    SvarSlett
  7. Hei. Synes det er fint at du og Else har noen viktige samtaler og at mye ordnes, men at hun skal godkjenne din minnetale syntes jeg var å dra det litt langt.

    SvarSlett
  8. Så godt for venninen din at hun har deg.
    Fin klokkerem . Jeg drev å importerte klokker og smykker.Endel klokker med smykkerem. Da var det gjerne tredd to tre rader på strikk da ble jo remmen elastisk.
    Tkkfor rosen.
    Klem

    SvarSlett
  9. Trist dette med Else. Men godt at dere får snakket uut og planlagt.

    SvarSlett
  10. Den vakre rosen fortjener du aller mest selv som klarer å være den beste vennen noen kan ha når enden av et liv og døden er så nært innpå;-)
    Jeg skammer meg litt over mine dumme bekymringer når jeg leser om Else og hennes siste fase i livet, men trøster meg med at du fikk deg en god latter og det er noe man trenger...ofte;-)
    Jeg bruker bare suppa som en kickstart og fortsetter nok med et mer normalt kosthold med mindre fett og mer frukt og grønt enn tidligere. Det får bare ta den tiden det tar;-D

    Klemmer fra Grete

    SvarSlett
  11. Hei igjen. Takk for svar på min kommentar. Hadde ikke oppfattet at det var snakk om et DIKT. ☺

    SvarSlett
  12. Takk for rosen. Det passet bra for mine er ikke sprunget ut ennå. Håper de kommer før hele treet visner. Ja det er nok bedre å snakke med deg om begravelse osv for det er ikke så lett med de aller nærmeste. Heldig hun som har en så god veninne som deg. Ønsker deg en fin ny uke.
    Klem

    SvarSlett
  13. God formiddag kjære Astrid..

    Fortvil ikke ang bloggingen, jeg har jo ikke hengt helt med i det siste jeg heller. Dagene er jo opp og ned og bloggingen skal være gøy.

    Nok om det..
    Kjempefint smykkesett du presenterer, synes det var tøft av deg og hive deg på utfordringen med klokke smykke. Det ble jo en meget gjennomførende og flott smykkeserie.
    Det vises gjennom smykkene dine at du koser deg når du holder på :)

    Ang Else... Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal skrive, jeg blir bare trist liksom. Jeg synes det er trist og lese og jeg kan ikke fatte at dere klarer å sitte å prate slik og ordne opp i slike vanskelige ting. Jeg respekterer dere for det og synes det er beundringsverdig av dere.
    Du må hilse så mye til Else fra meg og si at hun er beundringsverdig til tusen...

    Livet er ikke alltid rettferdig det er helt sikkert!!!!!

    Jeg får sette i gang med noen gjøremål.
    Skal lage foccacia brød og ha til moddagen, da blir mannen min så happy..

    Ha en fin dag kjære Astrid.
    KLemmer

    SvarSlett
  14. Tusen takk for rosen, men jeg synes det er du som fortjener den.
    Sterk lesning dette her, det må være utrolig vanskelig å snakke om slike ting. Tenk å ha en venninne som deg.
    Klokkeremmen din ble stilig.
    Ønsker deg en fin mandag og en stor klem til både deg og Else.

    SvarSlett
  15. Du og Else er nok to helt spesielle damer. :)
    Jeg har hørt noen si en gang at en begravelse først og fremst er for de som sørger, ikke for de som blir borte. Jeg tror det er mye rett i dette. Jeg tror nok jeg ville tenkt mye på min begravelse jeg også om jeg visste jeg skulle dø. Men jeg tror jeg ville prøvd å overlate det til mine etterlatte.
    Klem til dere begge :)

    SvarSlett
  16. Din venninne er heldig som har deg. Det er tøft gjort å møte dette, slik du gjør.

    Du har fine bilder av nydelige smykker og vakker rose!

    Klem fra Bente

    SvarSlett
  17. Høres ut som om du har hatt en veldig spesiell sommerferie. Men tipper at det midt oppi alt er ganske godt å bearbeide ting på en slik måte. Smykket, øredobbene, armbåndet og klokka var kjempefin.

    SvarSlett
  18. Som alltid er du en ener i smykkemakeriet :o)
    Fint for både deg og Else at dere kan ha et så åpent og nært forhold til livets mest tragiske side!
    Dere er heldige som har hverandre :)
    Klem, Anne:)

    SvarSlett
  19. Herlig skilt, og flott smykkesett! Den klokka var bare superstilig :)
    Det er virkelig rørende å lese om deg og Else, skjønner at det er tøft - men Gud, så heldige dere er som har hverandre! Det er ikke alle forunt å ha en så nær venn.
    Tusen takk for hyggelige kommentarer! Det går stort sett bedre her nå, men innimellom er det vondt ja :( Satser på at det begynner å roe seg snart!
    Det ligger forresten en liten ting til deg inne hos meg :)
    God helg!
    Klem fra Barbro

    SvarSlett