tirsdag 22. juni 2010

Perlepuslerier

Det har vært taust fra denne kanten en ukes tid, og årsaken til det velger jeg å ta til slutt. Først litt smykkeprat:

Bestemor har jo funnet ut for lenge siden at det dummeste hun gjør er å begynne på et nytt prosjekt før hele smykkesettet er ferdig (hvis det skal være et helt sett). Det blir det samme som å legge til side et strikketøy, syarbeid eller lignende. Det blir så tungt å ta det igjen.

Dette grønne smykket laget jeg for en god stund siden, og når det skulle tas i bruk manglet tilbehøret



Da er det bare å hive seg rundt og finne fram riktige farger og perletyper. Denne gangen er det blitt et dobbelt armbånd, og den ene delen er tredd av samme type perler som er brukt som mellomperler på selve smykket. Øredobbene krever ingen forklaring



I samme slengen ble det laget armbånd og øredobber til det høyhalsede turkis smykket.



Tar med et bilde av det turkis smykket også



For et par uker siden kjøpte jeg dette skiltet



og det skulle vise seg at disse ordene kom til å bli svært så betydningsfulle.

Jeg har tidligere skrevet om min kreftsyke venninne, og det viste seg at det hadde vært noen misforståelser i forbindelse med dagen for evaluering av siste CT. Jeg finner ingen bedre måte å si det på.

Sist onsdag, da jeg var på vei til kvelds sammen med gode venner, kom den famøse telefonen. Til tross for intensiv behandling, vokser kreftcellene. Det er ikke mer legene kan gjøre.

Vi har visst at denne meldingen ville komme, for da spredningen var et faktum for snart 2 år siden, fikk min venninne beskjed om at de ikke kunne helbrede henne, men gi en (forhåpentligvis) god livsforlengelse. Det har hun faktisk fått, men vi ville ikke ha den beskjeden akkurat nå. Litt mer tid....

Det ble noen kaotiske timer, men alt i alt er jeg glad jeg var hos venner. Tårene kunne renne fritt og tanker kunne deles. Etter hjemkomst hadde jeg en lang prat med Else, og vi har fortsatt å prate.

Det har vært tårer, latter og også en god porsjon galgenhumor.

Man føler seg så liten og hjelpeløs i en sånn situasjon. Det gjør så ubeskrivelig vondt, og hvordan må ikke Else selv ha det? Foreløpig er hennes konklusjon at hun tror vi som er rundt henne har det verre enn hun selv. "Det er DERE som skal være igjen" er et uttrykk hun har brukt flere ganger.

Jeg tror jeg stopper her, men vil gjerne spørre om noen av dere har erfaringer fra en slik situasjon? Hvis det skulle føles for privat til å skrive om på bloggen, så send en mail til meg (astr-sju@online.no).

En ting er ihvertfall sikkert, og det er spikret fast mellom Else og meg:

Jeg går sammen med henne det siste stykket.

Ha en fin dag alle sammen, og ta godt vare på hverandre.

19 kommentarer:

  1. Jeg har ikke vært borti noe slikt, så har ingen gode råd å komme med - men vil bare gi deg en virtuell klem, for dette må være tøft.

    Klem fra meg

    SvarSlett
  2. Dette må være tøft. Har ikke vært i lignende situasjon, men det at du er der, er vel det beste du kan gjøre.

    Klem fra meg!

    SvarSlett
  3. Hei Vennen :)
    Tusen takk for alltid så god støtte fra deg i innleggene mine. You made my day :)

    Nydelige smykker Astrid, jeg synes du er suveren med perler =)))))))

    Det er utrolig trist med venninen din, ord blir fattige for hva skal man gjøre..
    Man kan ikke gjøre noe og bare det er vanskelig for en skulle så gjerne ønske..

    Jeg vet alt om det å miste en av sine kjære.
    Om 6 dager til er det nøyaktid 13 år siden jeg mistet min kjære bror i en tragisk ulykke.
    Han døde like før han skulle fylt 28...
    Jeg savner han vær bidige dag..
    Takk og pris for gode minner.
    Det du kan gjøre sammen med din venninne er å skape gode minner den siste tiden, gjør hverandre glade og ta vare på hverandre.

    Ønsker deg en fin kveld...
    KLemmer til deg

    SvarSlett
  4. Takk for koselig hilsen inne hos meg.
    Det er ikke lett å miste noen man er glad i, enten det kommer brått og uventet, som det gjorde med min mamma, eller man vet om det slik du gjør med din venninne For uansett så klarer man ikke å forberede seg på å skulle miste noen for alltid. Sorgen og savnet må man takle når det kommer, og frem til da vil ønske deg og din venninne mange fine stunder sammen, slik at du har mange gode minner å se tilbake på . "Lev hver dag som om det skulle være den siste", er det et ordak som sier. Og det er kanskje ikke så dumt å tenke litt sånn innimellom. Snakk med venninnen din om tankene dine, og akkurat nå tror jeg hun har rett; det er nok verst for alle dem rundt. Men en dag trenger hun nok sterke venner rundt seg også. Lykke til!
    Klem!

    SvarSlett
  5. Jeg har aldri opplevd å gå inni døden sammen med noen, eller ved siden av. Her har det vært brå dødsfall. Ikke godt å vite hva som er best eller værst. Det er uansett vanskelig og tungt. Det er vel også da man kjenner mest at man lever. Når man står så nærme døden. Klem

    SvarSlett
  6. Heihei
    Flotte smykker fra deg igjen :-)

    Så utrolig trist med din venninne....
    Hva kan man si..
    Lite...
    Det å tie sammen kan være godt...
    Det å snakke sammen er også godt...
    Tror ikke det finnes en "oppskrift" på hvordan ting skal eller bør takles,men bare vær der for venninna di...
    Og la ho styre litt som hun føler blir rett,der og da
    Og så lenge du gjør det du kan,så kan det nok ikke gjøres bedre.Godt at du er der for henne!!

    Ta vare på hverandre og
    CARPE DIEM

    En stor klem til dere begge fra meg

    -Helle-

    SvarSlett
  7. Et flott,fargerikt og verdig innlegg!
    Mailer deg!
    Ta vare på deg selv!
    Janne

    SvarSlett
  8. Forferdelig trist:(
    Vet ikke hva jeg skal skrive:(
    Kreft...det ordet skremmer meg så utrolig mye. Det er et så negativt ord og det dukker opp oftere og oftere.. "alle" får det.
    Det får meg igjen til å tenke på hvor viktig det er å nyte hvert øyeblikk og sette pris på alle de gode stundene vi har sammen med de vi er glade i ♥♥♥
    En ting er sikkert, venninna di er heldig som har deg i livet sitt:)

    Mine varmeste tanker går til dere i denne tunge tiden.

    Stor klem Lise

    SvarSlett
  9. Nå er det vanskelig å kommentere noe fornuftig, men jeg legger igjen et spor sånn at du vet at jeg tenker på dere.

    SvarSlett
  10. Uff,så trist beskjed å få!!! Ord blir så tomme og "fattige" i en slik situasjon... Men som du sier så er det viktig å ta vare på øyeblikkene.. og glede seg i nuet! Tenker på dere!!

    SvarSlett
  11. Takk for koselig hilsen fra deg! Vet alt om at perler er spennende, har vært innom denne hobbyen selv! Lenge siden sist jeg laget noe nå, men skal nok ta det opp igjen :)

    Huff, så trist å høre om venninnen din. Det er jo bare en ufattelig beskjed å få.
    Mange vise ord i kommentarene over her. Jeg tror det er mye klokt i dette med at det er godt både å være stille sammen og kunne prate sammen. Og ikke minst gråte sammen. Sistnevnte er viktig.
    Jeg har mistet begge mine bestemødre med forvarsel om hva som ville skje. Det er sant at uansett hvor mye man vet at det skal skje, så er man ikke forberedt på hvordan det vil bli. Men man kan gjøre det beste man kan ut av den siste tiden.
    Håper du har mange gode stunder å se frem til med din gode venninne enda. Tenker på deg
    Varm klem fra Barbro

    SvarSlett
  12. Kjære Astrid, jeg har sendt deg en e-post.

    Det grønne smykket ditt likte jeg kjempegodt -det er rett og slett nydelig!

    Varm klem fra Sylke

    SvarSlett
  13. Jeg fant bloggen din ved en tilfeldighet, men hadde så lyst til å kommentere dette innlegget.
    Jeg har 'gått veien' litt på avstand med en 16-åring og tett på med en 38-åring, i tillegg til noen slektninger som var godt voksne og vel så det.
    Hva kan man si? Jeg synes at du ganske enkelt bare må være der - være deg, og være sammen. Det er ikke så viktig hva man sier, tror jeg - så lenge du tør å være til stede også de tunge dagene.

    Samtidig vet jeg at ikke alle er like komfortable med å være til stede, og jeg har jobbet mye med meg selv med å akseptere og respektere at andre valgte forkjellig fra meg selv. For meg er det helt naturlig å legge alt annet til side og bistå der jeg kan - men da må jeg også akseptere at noen velger å holde avstand. Jeg forstår ikke helt hvorfor - og da er det enda vanskeligere å akseptere. MEN - det er så lett å dømme uten å vite hva som ligger bak, så jeg gjør mitt beste for ikke å gjøre akkurat det.

    Du er god som gir av styrken din til venninnen din!

    ♥ Marianne (Sakkalo)

    SvarSlett
  14. Kjære deg,,,jeg lesre og sitter her med tårer i øynene.
    Vet hvor verdifult det er og ha ei god venninne i voksen alder.
    Dere er heldige som har hverandre i alt ....
    Viktig og snakke og være sammen, og at dere har delt alt under hele sykomsfoløpet gjør det jo enklere og sankke sammen nå,,,en trenger ikke si så mye for å vite.
    Ønsker dere lykke i resten av tiden.
    Vennskapet kommer dere jo til å ha evig...
    Klem Anne

    SvarSlett
  15. Tenker masse på deg og venninen din! ord blir fattige!

    Klem ♥

    SvarSlett
  16. Tror det er sunt - å være åpne om det .
    Slik som det høres ut som dere er :-)
    Min mann´s mor døde av kreft for ca 2 år ,
    men har desverre ikke noen gode råd ..
    Vær mest mulig sammen , det må kanskje være det eneste rådet :-)

    SvarSlett
  17. Nydelige smykker du har laget, du er så flink.
    Har ingen erfaring og som andre også sier, ord blir fattige.
    Sender varme tanker til deg og din venninne.
    Klem fra Mio

    SvarSlett
  18. Jeg har mistet en svoger som stod oss nær. Kreft det også. Det er forferdelig ondt å miste en venn. Jeg kjenner igjen tankegangen til Else. Jeg tror det er ganske vanlig å tenke slik. Man vil gjerne skåne sine venner og sin familie. Man vil ikke at de skal ha det ondt. Men det gjør ondt selvfølgelig. For alle parter. Else er heldig som er en slik god venninne som deg. Det betyr sikkert veldig mye for henne. Fortsett å være den du er Astrid. Det er det beste du kan gjøre. Klem Ellen

    SvarSlett
  19. Jeg har ikke vært i en slik situasjon som du beskriver - men jeg vil tro at det viktigste er at du er der for henne.
    Klem Igi

    SvarSlett