mandag 8. mars 2010

113 og endelig litt egentid

Medisinsk nødtelefon, 113.

Jeg tuller ikke, men bestemor er ikke syk og har heller ikke hatt bruk for ambulanse.

En kamerat (venn)- kall det hva dere vil, har til tider noen fuktige perioder, og da er det mye som kan skje. Stort sett er det bare beskjed om at bestemor må handle pils, men en del viderverdigheter har jeg nok opplevd.

Slik ble det i går, og bestemor var ordentlig redd på kameratens vegne. Heldigvis er jeg alltid rimelig klar i toppen. Med det mener jeg at bestemor ikke sitter nedsløvet av alkohol og enten krisemaksimerer eller ikke foretar seg noe.

Kameraten ringte i kveldingen og spurte om husfruen kunne sette på kaffe. Ikke noe problem med det og etter en stund kom kaffebestilleren tuslende. Det tok ikke lang tid før han begynte å stønne og klage over vondt i brystet. Jeg kunne se at han hadde virkelig vondt, for dette er en kar som ikke tilhører den sytede sorten.

Det var ikke annet å gjøre enn etter fattig evne å forsøke å beholde roen mens bestemor tastet de nødvendige siffer - 1-1-3. Før jeg hadde snakket ferdig brøt dama inn med beskjed:

AMBULANSE PÅ VEI

og fortsatte:

Hvis han detter bort for deg, må du ringe igjen!!!!

Utrolig hvor lange minuttene kan føles. Og kameraten stønnet og snakket om at han ikke ville dø. Hva i all verden sier man da?

Det ble sikkert en litt stakkarslig løsning, for bestemor sa med all inderlighet:

Du skal ikke dø, og hjelpen er på vei.

Plutselig var de der, og nå etterpå har jeg tenkt at det gikk egentlig utrolig fort.

Det var imidlertid ikke måte på hvilke remedier de kom bærende med. Det er ikke daglig kost for bestemor å befatte seg med denne type ting, og jeg hadde ikke peiling på at de nå til dags har med seg apparatur for å sjekke hjertet.

Hos bestemor er det rimelig fullt i leiligheten, eller kanskje det er riktigere å si veldig fullt, og det første som måtte sparkes tilside var dronningstolen. Skal vise bilde av den en annen dag. Deretter måtte salongbordet flyttes, og sofaputene ble slengt dit det passet apparatansvarlig (vet ikke om det heter det.....).

Men for all del, så skjønne mennesker er faktisk en opplevelse. Hvilken vei en sofapute tar spiller jo ingen rolle. Her er det proffe folk som skal gjøre jobben sin.

EKG-en viste ikke noe "særlig unormalt", men ambulansefolkene var ganske klar på at de måtte ta kameraten med seg. Mens de pakket sammen utstyret ble jeg sendt til pasientens bopel for å hente viktige papirer fra et tidligere legebesøk i utlandet.

Håper dere gidder henge med, og bestemor skal etter beste evne gjøre resten av historien kort.

Etter 4 timer kom kameraten tilbake, og det ble ny runde med kaffe. Pilsen drakk han da han kom hjem til seg selv.

Pasienten skulle møte hos fastlegen i dag med nye papirer, og bestemor skulle være sjåfør i sin egen bil - populært kalt tyttebæret (har vurdert omdøping til pilsekspressen).

Men kameraten svarte ikke på telefonen, og etter å ha forsert dyp snø kom bestemor fram til "ekstradøren" som hun har nøkkel til.

Kameraten lå i sin dypeste søvn, og syntes ikke bestemor hadde den minste grunn til å heve stemmen. Godt det ikke var gjort noen avtale med legesenteret, for jeg vet hvem som måtte ha ordnet opp i det.

Ok - det gjenstår å si at kameraten har betennelse i brystbenet, og nå er avtalen at bestemor skal være sjåfør på onsdag.

Dætt var dætt.

Gjett om her har vært både lese- og perleabstinens.

ENDELIG fikk jeg sette meg ned i fred og ro, og hvis mine bloggevenner har klart å henge med hittil, så har jeg klart dette:




Er veldig glad i skjell og har laget en lignende modell tidligere. Denne gangen har bestemor supplert med halvedelstener og ferskvannsperler. Anhenget lages alltid først-

Videre fulgte jeg samme kombinasjonen:



Og her er resultatet:



Smykket skal brukes til topp og jakke som jeg har i denne fargetonen.

Hvis noen har lyst på noe nytt til våren er det bare å kontakte meg (Smykkas@gmail.com). Smykkene er ikke dyre.

For ordens skyld. Kameraten vet at historien skrives.

Ha en kjempefin ettermiddag og kveld - med eller uten AMBULANSE (113).

10 kommentarer:

  1. En nesten nifs historie. Godt at den endte såpass godt!
    Gratulerer med dagen!!!

    SvarSlett
  2. Uffda! Det er ikkje berre enklet å 'ramle' oppi ein situasjon kor ein må ringje 113. Eg erfarte noko slikt før jul ein gong. Men som du nemte, dei var raske med å sende ambulansen, og rolige i tlf.

    Smykket var fint, eg har sansen for perler. Spesielt ferskvannsperler, og likar kombinasjonen din her :o)

    Måtte du og Tyttebæret ditt få ei roleg veke no ;o)

    Siri

    SvarSlett
  3. Kjære Smykkas!
    Din historie er for mange skremmende, og for mange av oss velkjent.
    Sånn er det bare. Du er skjønn.
    Og du har rett om min tidsregning, den er feil. Skal gå til innlegget og rette!
    Stor klem til deg!

    SvarSlett
  4. Ja grattis med dagen! Takk for at du skriver så hyggelige ting til meg. Jeg er litt redd for å kikke inn her, for jeg er livredd for å få lyst på noe, jeg holder på å rydde UT av huset nemlig, he he. Men kjempesøtt smykke altså!

    SvarSlett
  5. Ja, det må jeg si var viderverdigheter. Flott at det ikke var noe alvorlig. Nydelig smykke. Jeg liker ferskavnnsperler så godt. Disse var virkelig fine. Gleder meg til smykket mitt. Har en tunika i hodet som skal passe både til smykket og mine nye tresko :)

    SvarSlett
  6. Ja, det kan bli noen hindringer av og til... ;) Godt du fikk perle litt likevel.

    Ha en fin kveld!

    SvarSlett
  7. Bare kjapt innom for å ønske ei flott dame gratulerer med dagen!

    SvarSlett
  8. Hei, og gratulerer med dagen =) kjempefint smykke du har laget... Velkjennt historie du kommer med her. hadde selv en bestefar som var glad i fuktige perioder, desverre endte det ikke lykkelig for han.

    Ha en flott dag =) Klem fra Marielle

    SvarSlett
  9. Hei Astrid.. Dette var jo en spesiell opplevelse, det var jo godt at den endte bra =))) Håper du har kommet deg etter opplevelsen. Ha en god natt og fin morgendag. Klem

    SvarSlett
  10. Godt det gikk bra! Sånne minutter føles som en evighet. Glemmer aldri da jeg var på kveldsdans som ung på Folkemuseet på Bygdøy. En falt om, og vi ringte ambulanse. Det tok utrolig lang tid, vi hørte ambulansen på andre siden av fjorden. Den gangen gikk det ikke bra, men heldigvis rekker de fram i tide. Eller det er falsk alarm.

    Smykket var fint! Liker også veldig godt skjell og slike "naturmaterialer".

    SvarSlett